« De forsinker starten på et spill, lar deg ikke serve, og prøver stadig å forstyrre deg mellom servene», Munar klandrer det parisiske publikum
Etter sitt tap i fem sett mot Arthur Fils, snakket Munar om kampens omstendigheter i et intervju gjengitt av avisen L'Équipe. Først uttalte spanjolen seg om franskmannens skade:
«Hans pause, alle vet at det var på grunn av kramper. Det burde ikke skje på den måten, han burde ikke stoppe. Jeg tror ikke det hadde noen innvirkning på kampen. [...] Men intensiteten han spilte med i de siste spillene sier alt. Hvis du har en ryggskade, er den der hele tiden. Jeg vet hvordan kramper er: etter fem minutter går det over, fordi du slapper av, du er ikke lenger konkurransedyktig, så kommer du deg emosjonelt og føler deg bra igjen. Jeg vet hvordan det fungerer.»
Deretter kritiserte den 28 år gamle spilleren oppførselen til det franske publikumet, spesielt de på Suzanne-Lenglen-banen:
«Jeg har ikke noe problem med at man heier på den andre, at man roper, jeg er forberedt på det. I Sør-Amerika er de også veldig harde. Men det jeg anser som en total mangel på respekt, og det skjer ofte her, er at de ikke slutter å synge, at de avbryter spillet, som ikke kan fortsette normalt. Man bør også huske på at vi er her for å gjøre jobben vår. Det er bra at de er engasjerte, men det kan ikke bli et sirkus. Uten tvil.
Dette er det mest irriterende publikumet, helt klart. De synger hymnen til slutten, selv om det forsinker starten på et spill, lar deg ikke serve, og slutter ikke med tull for å forstyrre deg mellom servene. Om jeg begår en dobbeltfeil eller ikke, er det min feil, ikke deres, men det ville vært fint om spillet kunne fortsette normalt. Tenk deg at nå, under en pressekonferanse, roper noen og hindrer meg i å svare. Det ville vært absurd.
På US Open er det et totalt show, men folk opplever det mer som tilskuere, ikke i en overdrivelse av fanatisme. I år spilte jeg en superkamp mot Fritz i Miami. Publikum støttet ham fra start til slutt, og det forstyrret meg ikke et sekund. I Australia er det litt det samme. Men jeg tror at her i Frankrike veier flagget «for mye», og noen ganger er det ingen grenser. Jeg liker ikke å si det, men jeg tror de kunne roe seg litt og la spillet fortsette normalt.»
