Tsonga åpner opp om ensomheten som profesjonell tennisspiller: "Jeg har hatt store seire der jeg var ulykkelig"
Husk 24. mai 2022. Den tirsdagen, på en fullsatt Court Philippe Chatrier, tok Jo-Wilfried Tsonga farvel med det franske publikummet. Etter en minneverdig finalekamp (tap for Casper Ruud, den endelige finalisten, 6-7, 7-6, 6-2, 7-6) la Australian Open-finalisten fra 2008 bort racketen.
Som æresgjest i Canal+-programmet "Clique" fikk den franske tennislegenden anledning til å reflektere over sin lange karriere. Han benyttet også anledningen til å snakke om et tema som ligger hans hjerte nær: tennisspillernes usynlige ensomhet.
"Jo" forteller åpenhjertig: "Jeg har hatt store seire der jeg var ulykkelig. Jeg vant den japanske Grand Prix-turneringen i Tokyo (i 2009, da jeg slo Youzhny i finalen), og så dro jeg hjem. Jeg hadde dratt med treneren min og følte meg litt nedfor. Moren min sa til meg: Det var flott, det var strålende. De hadde feiret hjemme med vennene sine, med alle. De feiret med hverandre, men jeg var helt alene i Tokyo. Jeg hadde ikke vennene mine, jeg hadde ikke familien min. [...] Min største seier i livet er at jeg har kunnet sette pris på så mange øyeblikk i karrieren min. Det er barna mine. Det er forholdet jeg har til familien min, foreldrene mine, brødrene og søstrene mine, kompisene mine."
Februar avgjør tennis-sesongen tidlig: Hvile, anger og overraskelser på ATP- og WTA-sirkusene 
Topp 10 søramerikanske tennislegender: Leire, karisma og geni gjennom tidene 
De fire musketerene: Frankrikes gylne tennisgenerasjon misforstått på grunn av mediene? 
Ashleigh Barty vinner Australian Open hjemme – og legger opp på karrieretoppen