Sosiale medier har åpnet en ny æra for tennis: en tid der berømmelse bygges like mye på banen som på Instagram. Men hvor langt kan denne jakten på synlighet gå uten å få spillernes balanse til å vakle?
Tennis stopper aldri – eller nesten. Bak turneringene på løpende bånd må stjernene lære seg å stoppe for å vare. Fra Federer til Alcaraz: undersøkelse av de få, avgjørende ukene der alt avgjøres – hvile, avkobling, gjenfødelse.
Fra Williams-søstrene til Alizé Cornet, fra sponsorer til ATP- og WTA-tourene – debatten om lik lønn i tennis har aldri vært mer intens. Mellom klare framskritt og vedvarende ulikheter står racket-sportens flaggskip ansikt til ansikt med sine egne motsetninger.
Carlos Alcaraz har nettopp skrevet sitt navn sammen med de største hellige monstrene fra Open-æraen, ved å komme inn i topp 10 over spillere som har tilbrakt flest sammenhengende uker i ATP-rankingens top 3.
Siden separasjonen med Juan Carlos Ferrero, beveger Carlos Alcaraz seg inn i det ukjente. Og Steve Johnson tror han vet at en ny mentor snart vil komme, inkludert et navn velkjent på touren.
Serberen har løftet sløret om de anstrengte startene med Federer og Nadal. Fra avstand til samhørighet forteller Djokovic hvordan Big 3 lærte å forstå hverandre utenfor banen.