Tennis stopper aldri – eller nesten. Bak turneringene på løpende bånd må stjernene lære seg å stoppe for å vare. Fra Federer til Alcaraz: undersøkelse av de få, avgjørende ukene der alt avgjøres – hvile, avkobling, gjenfødelse.
Mythiske duer, dristige formater, delte følelser: Hopman Cup åpnet veien, ATP Cup prøvde å etablere seg, og United Cup har gjenoppfinnet alt. En historie der tennis leves i lag.
I en verden der hver utveksling utspiller seg på nett og i takt med stories og tråder, blir de store tennis-turneringene ikke lenger bare dømt etter resultatene deres.
Carlos Alcaraz har nettopp skrevet sitt navn sammen med de største hellige monstrene fra Open-æraen, ved å komme inn i topp 10 over spillere som har tilbrakt flest sammenhengende uker i ATP-rankingens top 3.
Bare 22 år gammel har Carlos Alcaraz nettopp passert en milepæl. Spaniarden har nådd 50 uker som verdensener, en mytisk terskel reservert for en håndfull utvalgte.
Roger Federer signerer et like uventet som gledelig comeback: sveitseren vil igjen betrede banen på Australian Open, omgitt av tre andre tidligere verdensenerer. Et øyeblikk av nostalgi og magi som fans ikke vil gå glipp av.