Hva om tennisen mister sjelen sin? Robotisert dømming mellom tradisjon og avhumanisert modernitet
I et samfunn i stadig utvikling har teknologien uunngåelig fått en viktig plass i hverdagen vår. Alle områder er blitt påvirket, og idretten er intet unntak. I 40 år har revolusjonerende innovasjoner med presisjon ned på millimeternivå avløst hverandre.
Tennisuniverset, rikt på århundrelang historie, står nå overfor fremveksten av teknologier som redefinerer spillereglene. Mens gårsdagens mestere stolte på instinkt og erfaring, drar dagens spillere nytte av verktøy som videohjelp og hawk-eye.
Disse muliggjør mer presis rettferdighet, men reiser også grunnleggende spørsmål om selve essensen i idretten. Denne artikkelen utforsker utfordringene knyttet til overgangen til teknologisk dømming, og belyser spenningen mellom bevaring av tradisjoner og fremveksten av en modernitet som av noen oppleves som avhumaniserende.
HAWK-EYE, ELC, VIDEO: NYVINNINGENE SOM RISTER OPP TENNISEN
Ved å gjøre det mulig å kontrollere gyldigheten av serve, åpnet Cyclops (som vi kommer tilbake til nedenfor) veien for en æra der presisjon er blitt avgjørende på banen. Denne revolusjonen markerte ikke bare en betydelig endring i tennissportens økosystem, men la også grunnlaget for viktige avgjørelser som fulgte. Blant annet innføringen av hawk-eye-systemet og, mer nylig, Electronic Line Calling (ELC) samt videohjelp.
Datasystemet Cyclops, innført av ATP og WTA allerede på 1980‑tallet, var den første revolusjonen. Den gangen gjorde det det mulig å avgjøre om spillernes serve landet i riktig felt eller ikke.
Det ble brukt for første gang i Wimbledon i 1980, før det ble testet i US Open året etter og i Australian Open. Deretter ble denne begrensede versjonen erstattet av hawk-eye, et teknologisk verktøy som er blitt et uunnværlig element i tennis.
Det gjør det mulig for spillerne å utfordre linjedommernes avgjørelser dersom de mener at en ball som er dømt ut, faktisk har landet innenfor linjene – eller omvendt. Det er et mer pålitelig og mer varig system. Tyve år etter den første bruken av teknologien kom muligheten til å be om challenge.
En avgjørende Williams–Capriati‑kollisjon for innføringen av hawk-eye
Tanken om å integrere hawk-eye i profesjonelle turneringer fremsto som en selvfølge i 2004. I forbindelse med US Open ble hawk-eye gjort tilgjengelig for TV‑sendingen, mens dommerne ikke hadde tilgang til systemet på banen. Under kvartfinalen mellom Serena Williams og Jennifer Capriati kunne seerne dermed være vitne til feilene som til slutt kostet spilleren med 23 Grand Slam‑titler kampen.
«Grunnen til at hawk-eye ble så viktig var at de dømte alle ballene mine ut, selv når de ikke var i nærheten av linjene. Det ble konsekvent dømt ute. Det ble umulig å spille», sa Williams i august 2022.
Og Christopher Clarey, amerikansk sportsjournalist og tennisskribent, bekreftet dette overfor CNBC: «Duellen mellom Williams og Capriati var grunnleggende. Under dette oppgjøret begynte US Open å teste et hawk‑eye‑system som var synlig på TV. Allmennheten hadde dermed mer informasjon enn spillerne selv. Det var et stort gap mellom det folk så, og det som faktisk skjedde på banen.»
De mange avgjørelsene som gikk mot Serena Williams i denne kampen vakte naturlig nok bekymring. Takket være denne kampen fremsto det som avgjørende å gjøre hawk-eye tilgjengelig i arenaene for spillerne.
Under Miami‑turneringen i 2006 ble amerikaneren Jamea Jackson den første som ba om muligheten til å få sett hvor på banen en ball hadde sprettet. I månedene som fulgte, begynte US Open (2006), Australian Open og Wimbledon (2007) å bruke hawk-eye.
ELC – et verktøy med presisjon ned på millimeteren
En annen nyhet i tennis de siste årene er ELC (Electronic Line Calling). Dette gjør det mulig å avgjøre på brøkdelen av et sekund om en ball som er svært nær linjen, er inne eller ute. ELC registrerer dessuten automatisk eventuelle fotfeil på serve.
Systemet ble brukt for første gang under Next Gen ATP Finals i 2017. Med automatiske linjeavgjørelser er linjedommere ikke lenger nødvendige og har gradvis forsvunnet fra profesjonelle baner.
Ben Figueiredo, innovasjonsdirektør for hawk-eye i tennis, beskriver hvordan ELC fungerer: «Vi har kameraer installert rundt hele banen, kalibrert slik at de fanger posisjonen til spilleren og ballen gjennom hele kampen.
Faktisk bruker vi åtte av tolv kameraer, men hvis ett av dem blir skadet eller får dårligere kvalitet, gjør dette at vi ikke mister presisjon. Hele installasjonen tar tre dager.
I US Open har vi totalt tolv kameraer på hver bane, samt seks andre for å registrere fotfeil. Totalt har vi 204. Systemets presisjon er synlig ned til millimeteren, og ITF (Det internasjonale tennisforbundet) har godkjent dette systemet.»
COVID – et vendepunkt for teknologi i tennis
Hawk-eye ble dermed fullt integrert i den profesjonelle touren i rundt femten år. Men tennisen opplevde et andre stort veiskille under COVID‑19‑pandemien. Mens en rekke arrangementer ble avlyst på grunn av smittesituasjonen, satte forbundene fart på prosessen med å «robotisere» sporten.
Allerede sommeren 2020 kunne US Open meddele at ELC skulle erstatte linjedommerne på de to største arenaene på anlegget i New York. Banene Arthur Ashe og Louis Armstrong ble da utstyrt med 100 % elektronisk system. Australian Open fulgte deretter den amerikanske Grand Slam‑turneringen og ble noen måneder senere den første Majoren som brukte teknologien fullt ut, uten linjedommere.
ATP godkjente endelig innføringen av ELC i 2023
For å begrense risikoen for feil mest mulig, vedtok ATP ELC i 2023. Dette innebærer samtidig slutten for linjedommerne i turneringene fra og med sesongen 2025.
«Dette er et historisk øyeblikk for sporten vår. Tradisjon står i sentrum av tennis, og linjedommerne har spilt en viktig rolle gjennom årene», erklærte ATP‑president Andrea Gaudenzi da innføringen av ELC ble annonsert i 2023.
«Når det er sagt, har vi et ansvar for å omfavne innovasjon og ny teknologi. Sporten vår fortjener det mest presise dømmesystemet som finnes, og vi er glade for å kunne ta det i bruk på hele touren fra 2025», begrunnet den italienske lederen den gang.
Dessuten har tre av de fire Grand Slam‑turneringene også innført metoden: bare Roland‑Garros, som spilles på grus, fortsetter å bruke linjedommere under sine to uker med turnering. Debatten om å innføre hawk-eye og video på Porte d’Auteuil raser fortsatt i miljøet rundt den gule ballen.
Video tilgjengelig i de store ATP‑turneringene fra 2025
For å komplettere arsenalet har videohjelp også gjort sitt inntog etter en første test under Next Gen ATP Finals 2018. Svært populær i lagidretter som fotball og rugby de siste årene, gjør den det mulig å rette opp feilaktige avgjørelser dommerne tar i enkelte spillsituasjoner.
I tennis kan den brukes for å se om ballen har sprettet to ganger på den andre siden av nettet. ATP kunngjorde i februar 2025 at alle Masters 1000‑turneringene nå skal ha video, noe som er et stort fremskritt.
«Stoldommerne vil kunne se avgjørelsene på nytt, særlig “not up” (to sprett), feil, “touch” (om en motstander er borti ballen), “hindrance” (forstyrrelse under et poeng), feil med poengstilling og eventuelle situasjoner som kan føre til diskvalifikasjon. Dette vil gjøre dømmingen mer presis.
Det er fortsettelsen på et revolusjonerende år for denne sporten. For aller første gang bruker alle profesjonelle turneringer, uansett underlag, det elektroniske systemet for direkte registrering av linjefeil, som en del av det kontinuerlige arbeidet med å tilby de mest presise standardene mulig for spillere og fans», uttalte ATP tidlig i 2025.
TRADISJONEN LEVER FORTSATT
Mens hele den profesjonelle touren, eller nesten, tar i bruk elektronisk dømming, forblir Roland‑Garros tro mot sine linjedommere. Et bevisst valg, mellom respekt for tradisjoner og ønsket om å bevare en viss romantikk rundt fransk tennis.
Roland‑Garros fortsatt skeptisk til teknologi
Som den eneste Grand Slam‑turneringen som spilles på grus, er Roland‑Garros den siste av de fire Majors som motsetter seg innføringen av ELC på profesjonell tour. På en overflate der ballene etterlater treffmerker som stoldommeren kan utnytte, mener arrangøren at det ikke er nødvendig å ta i bruk systemet.
Roland‑Garros bekreftet dessuten i en pressemelding at linjedommerne fortsatt vil være til stede minst frem til 2026 for å videreføre turneringens tradisjon: «Under 2025‑utgaven var 404 dommerfunksjonærer til stede. Blant disse var 284 franske representanter fra alle regioner i Frankrike.
Disse stoldommerne og linjedommerne er nøye utvalgt blant rundt 30 000 funksjonærer i Frankrike, som dømmer gjennom hele året i regioner, distriktskomiteer og klubber tilknyttet FFT. Denne avgjørelsen bidrar til særpreget ved Roland‑Garros, som er den eneste Grand Slam‑turneringen som fortsatt baserer seg på linjedommere.»
Linjedommerne – en «menneskelig side» på vei ut
Likevel går de fleste spillerne inn for at det automatiserte systemet også skal innføres i den franske hovedstaden. Figueiredo har forståelse for situasjonen: «Det er opp til turneringene å bestemme om de vil bruke det eller ikke. Jeg vet at Roland‑Garros liker det å ha linjedommere og å se stoldommerne gå ned fra stolene sine for å sjekke merket.»
«Franskmennene stiller seg virkelig spørsmålet om de faktisk trenger dette. Rundt om i verden har publikum ulike forhold til tradisjoner. Bare det å se dommerne gå ned og vise merket til spillerne bidrar til å videreføre denne skikken. Hvis Roland‑Garros bestemmer seg for å installere hawk-eye, der alle avgjørelser tas i sanntid, vil turneringen miste denne menneskelige siden», legger Clarey til.
Hawk-eye har en ikke ubetydelig kostnad
Ben Figueiredo, som kjenner teknologien på banene i US Open svært godt, er imidlertid klar over at installasjonen av kameraene har en pris: «På hver bane koster utstyret omtrent 100 000 dollar. Vi eier alt utstyret, og har også hatt et samarbeid med USTA (det amerikanske tennisforbundet) i mer enn femten år. Det er de som betaler for alt her», sier han.
Christopher Clarey bekrefter: «Det er svært dyrt å installere ELC hvis du har et begrenset budsjett, og det er ikke lett å sette opp. Det er en barriere for mange mindre turneringer.»
EN ALLTILSTEDEVÆRENDE, MEN FEILBARLIG TEKNOLOGI
Selv om teknologien fortsetter å revolusjonere tennis, er den verken uten begrensninger eller uten kontrovers. Nylige hendelser har avdekket feil og uklarheter som fortsatt består, og skaper debatt blant spillere og dommere på profftouren.
Fra manglende evne til å rette opp feilvurderinger i avgjørende øyeblikk til rigide regler for bruken av video – eksemplene viser at teknologien ikke alltid kan garantere rettferdighet på banen.
Teknologiens begrensninger i tennis
Videoen har hatt noen problemer. Under tredje runde i US Open 2024 mellom Anna Kalinskaja og Beatriz Haddad Maia gikk et omdiskutert poeng verden rundt. I en løp frem mot nettet løftet brasilianeren ballen opp igjen på en stoppball fra motstanderen. Overrasket bommet den russiske spilleren på det neste slaget. Etter at videoen ble konsultert, kunne tilskuerne se at ballen til Kalinskaja hadde sprettet to ganger før Haddad Maia klarte å returnere den.
Poenget som Haddad Maia vant, var dermed ikke gyldig, men selv etter gjennomgang av videohjelpen klarte ikke stoldommeren å omgjøre den opprinnelige avgjørelsen. Poenget ble derfor gitt til Haddad Maia. Denne hendelsen ble et vendepunkt i kampen, og den søramerikanske spilleren rullet deretter videre til seier (6–3, 6–1).
Et lignende eksempel fant sted i Australian Open 2025 mellom Iga Swiatek og Emma Navarro. Polakken ledet 6–1, 2–2, fordel på egen serve, da en kort ball fra amerikaneren tvang henne frem til nettet. Etter en velplassert motstopper vant hun til slutt poenget. Men Navarro, som så ut til å ha registrert at ballen hennes hadde sprettet to ganger, ba stoldommeren om å bruke video.
Regelverket er imidlertid svært klart i et slikt tilfelle. En spiller kan bare be om video dersom vedkommende umiddelbart slutter å spille, selv om poenget fortsetter. En risikabel metode, slik Navarro selv påpekte.
«Jeg stoppet ikke poenget. Jeg slo det neste slaget, og det er derfor jeg ikke kunne få se video. Jeg mener det ville vært bedre å ha muligheten til å få reprise selv om vi fortsetter å spille, fordi alt skjer veldig fort. Jeg spurte dommeren om jeg kunne få se poenget igjen, og hun sa at jeg ikke kunne det fordi jeg ikke hadde stoppet,» forklarte amerikaneren på pressekonferansen etter kampen.
«Det er opp til dommeren å ta en avgjørelse»
«Du spiller slaget ditt, hun returnerer ballen, og du tenker at poenget fortsetter. Du vet, i mitt hode tenkte jeg at jeg kanskje ville vunnet det likevel hvis jeg spilte det ferdig.
Det er litt deprimerende å måtte stoppe midt i en ballveksling. Og hvis vi stopper og ber om video, er det selvsagt en mulighet for at ballen ikke har sprettet to ganger. Til syvende og sist er det opp til stoldommeren å ta en avgjørelse.
Det er vanskelig å klandre noen spesifikt, det er et vanskelig valg å ta. Reglene burde vært annerledes, fordi vi burde ha mulighet til å se bildene for å kunne ta en endelig avgjørelse,» beklaget Navarro.
Fritz–Nakashima‑episoden i Cincinnati i 2024
Eksemplene på svakheter i hawk-eye‑systemet, og særlig i ELC, er mange. Under Masters 1000 i Cincinnati i 2024 mellom Taylor Fritz og Brandon Nakashima skapte en ball som landet utenfor lengdelinjen, kontrovers. Fritz stoppet opp et øyeblikk, i tro om at ELC ville bekrefte at ballen var ute. Men poenget fortsatte.
Først etter noen slag stoppet dommeren Greg Allensworth ballvekslingen og tok en prat med Fritz: «Ikke si til meg at vi må slutte å spille midt i en ballveksling når vi har ELC», sa amerikaneren til ATP‑dommeren. «Jeg forstår deg, men det er slik det fungerer», svarte sistnevnte. Til slutt ble poenget spilt om, selv om det logisk sett skulle vært tildelt Fritz.
TEKNOLOGI: EN REVOLUSJONERENDE, MEN FORBEDRINGSBAR UTVIKLING
Siden midten av 2000‑tallet har teknologi fått en svært viktig plass i tennis. Hawk-eye, automatiserte linjeavgjørelser, video – alt er lagt til rette for å gjøre jobben til stoldommerne enklere.
Det å utstyre banene med automatiske dømmesystemer markerer et viktig vendepunkt i denne sportens historie. Selv om disse fremskrittene gir ubestridelige garantier for presisjon og rettferdighet, reiser de likevel spørsmål om fremtiden for menneskelig samhandling under kampene.
Bevaringen av sportens tradisjonelle ånd er også truet. Jakten på en balanse mellom innovasjon og respekt for grunnleggende verdier fremstår som avgjørende for at verden rundt den gule ballen skal beholde sin tiltrekningskraft og autentisitet.
Et marked for sportsteknologi i stadig vekst
Innen 2030 forventes markedet for sportsteknologi å nå 25,7 milliarder dollar, noe som vil tilsvare en økning på 26 % sammenlignet med 2023. Når det gjelder tennis, vil denne sporten sannsynligvis bli stadig mer «robotisert» med innføringen av ELC og video i nesten alle profesjonelle turneringer.
Bare Roland‑Garros stoler fortsatt på linjedommere. Likevel er de mange kontroversene rundt merker på grusen, samt flere spilleres krav om å innføre teknologi i Paris, fortsatt høyst aktuelle temaer. Arrangøren av Grand Slam‑turneringen i den franske hovedstaden vil måtte ta stilling til dette veldig snart.
Parallelt med dette forandrer fremveksten av kunstig intelligens samfunnet og ulike sektorer ved å automatisere prosesser, skreddersy tjenester og redefinere arbeidslivet. KI gir enestående muligheter til å forbedre effektivitet og tilgjengelighet, men reiser også betydelige utfordringer, særlig når det gjelder konfidensialitet og sikkerhet.
Hva om tennisen mister sjelen sin? Robotisert dømming mellom tradisjon og avhumanisert modernitet 
Dossiers - Saudi-Arabia, skader, krig og forretninger: tennisens fascinerende bakside avslørt av TennisTemple 
Davis Cup: mellom reformer, kritikk og nasjonal kultur 
Paradokset som splitter tennisen: mellom utslitte spillere, mettet kalender og stadig flere oppvisningskamper