«Jeg feirer ikke bursdagen min»: Serena Williams avslører den lite kjente tradisjonen som former livet hennes
En sjelden beslutning, tatt med styrke: i daggryet av sine 44 år tar Serena Williams et valg som få forstår, men som sier mye om mesteren og kvinnen hun har blitt.
Den 26. september vil Serena Williams i stillhet blåse ut 44 lys. For for tennislegenden vil det verken være kake, fest eller ønsker. Årsaken? En dyp rotfestet religiøs tro som har veiledet hele hennes liv: Serena, liksom søsteren Venus, er Jehovas vitne. Og i denne troen feires ikke bursdager.
En avsløring som den tidligere verdenseneren har stått fullt ut for i årevis, og som hun nå formidler til sin egen datter, Olympia. Et radikalt valg, ofte misforstått, men som illustrerer samsvar mellom hennes privatliv, overbevisninger og utrolige livsløp.
Serena og Venus vokste opp i Saginaw, Michigan, i en familie som konverterte til Jehovas vitner på 1980-tallet. Deres mor, Oracene Price, var den grunnleggende skikkelsen, og oppdro dem i en tro hvor personlige feiringer viker plassen for åndelighet og diskresjon.
«Å være Jehovas vitne er viktig for meg, men jeg har aldri egentlig praktisert. Jeg ønsket å komme i gang», fortalte Serena i 2017.
Et engasjement som intensiveres med morsrollen. Under datterens første bursdag i 2018 overrasket Serena pressen ved å si:
«Vi er Jehovas vitner, så vi gjør det ikke.» Men hvorfor avviser egentlig Jehovas vitner bursdager?
Læren hviler på en spesifikk lesning av Bibelen. Bursdager nevnes kun to ganger (Første Mosebok og Matteus) og hver gang er de knyttet til død eller vold. For vitnene er disse hendelsene derfor ikke en kilde til glede.
De foretrekker å feire åndelige milepæler, som dåp, forkynnelse eller tjenestejubileer, knyttet til deres religiøse engasjement, heller enn personlige datoer ansett som for ego-fokuserte.
Dossiers - Saudi-Arabia, skader, krig og forretninger: tennisens fascinerende bakside avslørt av TennisTemple 
Davis Cup: mellom reformer, kritikk og nasjonal kultur 
Paradokset som splitter tennisen: mellom utslitte spillere, mettet kalender og stadig flere oppvisningskamper 
Utviklingen av fremtidens stjerner: fokus på nedgangen for den franske offentlige modellen mot private akademier