Monfils tar tilbake på ryktene om sin livsstil: «Jeg spiser McDo, men ingen løper fortere enn meg på touren»
I en alder av 38 år har Gaël Monfils hatt en imponerende første del av sesongen. Han vant Auckland og nådde åttendedelsfinalen i Australian Open og Miami.
I et intervju med Eurosport tok den franske spilleren opp rykter og kritikk angående hans livsstil gjennom karrieren:
«Det har blitt snakket om hvordan jeg har holdt meg våken om natten for å spille PlayStation, og noen ganger poker. Myten er litt sånn. Ja, jeg spiser McDo eller kebab og spiller FIFA til klokken 2 om natten med vennene mine.
Ja, det har skjedd. Men én gang! Men selv om jeg bare gjør det én gang, blir det til en myte, en legende, og folk har vanskelig for å se bort fra det – de overdriver alltid. Ja, jeg elsker å spise McDo, men det gjør vel alle.
Jeg husker en gang da jeg var 23 år, ung og ville spille FIFA. Jeg var med vennene mine til klokken 2-3 om natten, vi spiste McDo, men dagen etter var det trening – og da dro jeg ikke, jeg tok ansvar for det.
Du kan tillate deg å gjøre slikt når du vet at neste turnering er om to uker. Du gjør det aldri rett før en turnering. Du vet når du kan gjøre det. Så jeg har alltid likt denne myten om at ‘jeg spiser McDo, ingen løper fortere enn meg på touren, men ja, jeg spiser McDo’.
Det jeg liker best med denne myten, er de tidlige treningsøktene. Jeg likte ikke å trene om morgenen, det er sant. Med en gang ble jeg stemplet som lat. Men hver gang jeg var på turnering, spilte jeg kveldskamper.
Jeg spilte kampene mine klokken 19-20, så hvorfor skulle jeg trene klokken 8? Allerede som ung syntes jeg det var rart, jeg skjønte det ikke helt. Jeg la raskt merke til at på turneringer startet de første kampene klokken 11. Så jeg tilpasset meg, trente på den tiden og forstyrret ingen.
Noen gjør jobben sin fra klokken 8 til 14. Jeg gjorde den kanskje fra 11 til 17. Jeg gjorde like mye arbeid, men på en annen måte. Men fordi jeg ikke trente klokken 8, ble jeg stemplet som lat.
Det er sant at det var litt provokasjon også. Jeg spilte på det. Det er som myten om nuggets med Usain Bolt. Som om han bare spiste nuggets.
Selvfølgelig er det litt provokasjon. Alle vet det, men ikke alle forstår det. Hvis du ikke jobber, kan du ikke vinne.»
Davis Cup: mellom reformer, kritikk og nasjonal kultur 
Paradokset som splitter tennisen: mellom utslitte spillere, mettet kalender og stadig flere oppvisningskamper 
Utviklingen av fremtidens stjerner: fokus på nedgangen for den franske offentlige modellen mot private akademier 
Truer padel tennisen? Fordypning i revolusjonen som ryster det etablerte hierarkiet