Truer padel tennisen? Fordypning i revolusjonen som ryster det etablerte hierarkiet
Siden begynnelsen av 2000-tallet har et ord gått igjen i alle verdens tennisforbund: padel. Lenge marginal, har denne hybride sporten, midt mellom tennis og squash, nå etablert seg som en seriøs konkurrent til den lille gule ballen. Spania har gjort det til sin racketidrett nummer én, Frankrike opplever en rekordstor vekst i antall utøvere, og de profesjonelle kretsene blir stadig flere.
I møte med denne spektakulære ekspansjonen spør tennisens frontfigurer – med Novak Djokovic i spissen – seg: Må tennis tenke om format, økonomi og image for å stå imot denne nye bølgen? Mellom reelle trusler og strategiske muligheter utforsker denne saken drivkreftene bak en stille revolusjon som kan omforme racketidrettenes univers på varig vis.
Fra en mexicansk hage til verdensscenen
Padel så dagens lys allerede på slutten av 1960-tallet og har opplevd stadig større suksess. Ansett som en sport liknende tennis, men spilt på en mindre bane, ble den oppfunnet av meksikaneren Enrique Corcuera i 1969.
Tennisentusiasten ønsket å lage en tennisbane i hagen til sin bolig i Acapulco, men han hadde ikke nok plass. Han bygde derfor en bane med mindre dimensjoner (20x10 meter), med nett og en tre meter høy vegg rundt banen.
Allerede på 1970-tallet ble sporten populær i Latin-Amerika, men særlig i Spania. Det er en idrett som utelukkende spilles i dobbel og som har sitt eget internasjonale forbund. Avhengig av land kan padel være direkte integrert i den samme organisasjonen som tennisforbundet, slik tilfellet blant annet er i Frankrike og Italia. Det finnes to profesjonelle padel-tourer: Premier Padel og A1 Padel.
Like regler – og en reell trussel?
Reglene i offisiell padelkonkurranse er som følger: Det fungerer på samme måte som i tennis, med sett til seks game, og hvert game spilles med poengsystemet 15, 30, 40, og ved 40–40 må man vinne to poeng på rad for å vinne gamet. Som i tennis er padel en sport som er tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse, og det er mulig å melde seg på rullestolpadel.
Med en eksplosiv utvikling siden begynnelsen av 2000-tallet har padel virkelig skiftet status. Hvorfor vokser denne aktiviteten så mye innen profesjonell idrett, og utgjør den en reell langsiktig trussel mot tennisen?
SITUASJONEN FOR PADEL I FRANKRIKE
På sine nettsider oppsummerer det franske tennisforbundet suksessen til padel på fransk territorium med en kort setning: «I Frankrike har padel vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet, og antallet utøvere har fortsatt å øke siden FFT fikk ministeriell delegasjon i 2014».
I juni 2025 kommuniserte forbundet dessuten nye tall for padel: For første gang i historien har Frankrike passert grensen på 100 000 lisensierte, en økning på 42,5 % sammenlignet med den forrige undersøkelsen som ble gjennomført i 2023/2024 (70 500 lisensierte den gangen).
Sterk vekst i antall anlegg
Siden 2014 har FFT hatt ansvar for å strukturere utviklingen av padel i Frankrike, og forbundet gleder seg stadig over veksten i antall utøvere, men også over ressursene som stilles til rådighet for dem som liker sporten. Som det heter i pressemeldingen fra 17. juni 2025, har det franske tennisforbundet registrert en økning på 40 % i antall padelbaner.
Nesten 3000 baner (nærmere bestemt 2917) er nå tilgjengelige i Frankrike: «FFT har som mål å fortsette og styrke utviklingen av padel i Frankrike, spesielt gjennom bygging av nye baner og organisering av turneringer over hele landet», konkluderer det franske tennisforbundets ledelse.
Fransk padel på profesjonelt nivå
På profesjonelt nivå er Johan Bergeron den høyest rangerte franskmannen blant herrene. Per 24. november 2025 ligger han på 111.-plass i verden. Bastien Blanqué (117.) og Dylan Guichard (119.) følger like bak. Blant kvinnene må man se inn i topp 30 for å finne den første franske spilleren. Alix Collombon er nummer 27, mens Léa Godallier ligger på 60.-plass og Carla Touly på 79.-plass.
Frankrike er dessuten et land som har vært vertskap for to etapper av Premier Padel 2025, den viktigste profesjonelle touren i sporten. I 2025 arrangerte Bordeaux en turnering fra 30. juni til 6. juli, og Paris gjorde det samme fra 8. til 14. september.
Touren fortsetter å utvikle seg år etter år. I 2023 var det bare hovedstaden som arrangerte en turnering på denne touren på fransk jord. Bordeaux kom inn året etter, i 2024, før turneringen ble videreført ett år senere.
Ny turnering i Marseille fra 2026
Vanligvis samles noen av verdens beste spillere i begynnelsen av februar i Marseille for å delta i Open 13 (ATP 250-turnering). Men fra 2026 er det en annen sport som står på programmet: padel.
"Ville de Marseille FIP Platinium Padel" vil bli arrangert fra 2. til 6. februar 2026 i Palais des Sports i den fønikiske byen (hallen der Open 13 har blitt spilt i mer enn 30 år). Marseille blir den tredje franske byen som arrangerer et profesjonelt arrangement i disiplinen, etter Paris og Bordeaux.
Til påminnelse bekreftet turneringsdirektøren for den fremtidige Lyon-turneringen, Thierry Ascione, i slutten av august 2025 at arrangementet skulle flyttes til LDLC Arena i Lyon-Décines fra 2026. Det skal spilles i en arena med en kapasitet på rundt 11 000 plasser i tennisoppsett.
I Marseille oppfylte det aldrende Palais des Sports i stadig mindre grad standardene som ATP krever, og turneringsarrangøren måtte finne en alternativ løsning. «Vi gleder oss til å ta imot dere og dele unike følelser med dere. Tennisen går inn i en ny dimensjon ... og historien har så vidt begynt», forsikret Ascione for å begrunne valget av Lyon.
Frankrike tar steg, men ligger fortsatt bak stormaktene
I et intervju med Padel Magazine i oktober 2025 snakket Carla Touly, som vi nevnte tidligere, om framgangen til padel i Frankrike, selv om enkelte land som Spania fortsatt ligger et godt stykke foran: «Å være fransk er en stor fordel sammenlignet med enkelte spanjoler som er bedre rangert.
Det franske markedet interesserer mange merker og struktureres mer og mer rundt padel. Jeg synes vi for øyeblikket har større potensial hos herrene enn hos damene. Men åpningen av nye klubber som Vichy og at padel blir mer utbredt i Frankrike, er positive signaler.
De kommende generasjonene må komme direkte fra padel, uten å gå veien om tennis. Det er slik vi vil tette gapet, selv om det vil ta tid. Spania er umulig å slå, selv når de beste ikke er til stede.
De ligger fortsatt mellom 5 og 10 år foran før de virkelig blir utfordret i europamesterskapene», forklarer Touly, som var tennisspiller før hun begynte med padel.
DEN UTROLIGE SUKSESSEN TIL PADEL I SPANIA
Selv om Frankrike er et av landene der padel er i sterk vekst, har Spania allerede et betydelig forsprang når det gjelder utviklingen av sporten. I dag er padel landets racketidrett nummer én, foran tennis, til tross for de eksepsjonelle prestasjonene til Carlos Alcaraz.
14. november 2025 bekreftet det spanske padelforbundet i en pressemelding på sine nettsider at det hadde satt ny rekord i antall padel-lisensinnehavere (111 866), et tall som nesten er doblet sammenlignet med 2015 (56 263).
Padel er nå blant de fire idrettene med flest lisensinnehavere, kun slått av fotball, basketball og volleyball. Når det gjelder tennis, hadde landet 96 413 lisensierte i september 2024, og den lille gule ballen ligger på åttendeplass blant de mest utøvde idrettene.
Padel – en rimelig og tilgjengelig sport for alle i Spania
I tillegg har Spania 6 millioner regelmessige eller sporadiske padelspillere (noe som representerer en fjerdedel av utøverne av denne sporten i verden, mens man i Frankrike bare har 500 000 regelmessige padelutøvere til tross for et økende antall lisensinnehavere). Hvordan kan man da forklare den enorme veksten til denne sporten i Rafael Nadals hjemland?
Ifølge avisen “El Periódico de Yecla” er det flere faktorer som gjør padel til mer enn bare en populær sport. Når det gjelder fysisk innsats, er det en sport som bidrar til å forbedre koordinasjon og reflekser, muskelutvikling og mentalt velvære. Padel spilles kun i dobbel, noe som også fremmer det sosiale.
Deretter er det en trivelig sport som er tilgjengelig for alle. Når det gjelder prisnivå, klarer Spania også å tiltrekke seg et stort antall nye medlemmer. I likhet med tennis har padel apper som gjør det mulig for alle, uansett alder og nivå, å reservere baner til rimelige priser.
Padel, et ikke ubetydelig markedsprodukt i Spania
Hvis du bor i Barcelona, kan du få utløp for energien etter endt arbeidsdag for å koble av, eller rett og slett i helgene, for mellom 4 og 8 euro per time. I nesten alle sportsbutikker i Spania er padelutstyr tilgjengelig til rimelige priser, mens antallet padelbaner over hele landet er i stadig utvikling (mer enn 15 000 ifølge tall fra 2022).
Padel er også et markedsføringsprodukt i seg selv, slik Iñaki Cabrera, Global Business Director hos Wilson Padel, sa til L'Équipe i november 2024: «Padel er en så utbredt sport i Spania at mange merker utenfor idretten ser den som en måte å nå sin målgruppe på. Det tydeligste eksemplet er Cupra, et spansk bilmerke, som sponser mange spillere og turneringer», sier han.
Omdømmet til padel er også svært positivt, der de store stjernene i sporten er mer tilgjengelige enn i tennis: «I motsetning til andre idretter er padelspillerne mye mer tilgjengelige. Folk og merker oppfatter dette som noe svært positivt», fortsetter Cabrera.
Nadal som padel-ambassadør gjennom sin akademi
Da Rafael Nadal lanserte prosjektet Rafa Nadal Academy i 2016, utviklet legenden, som har vunnet Roland-Garros fjorten ganger, også et padelprogram som er tilgjengelig for alle voksne uansett nivå.
Det tilbys treningsuker på én eller to baner, også i sommer-, jule- og påskeferien. Det er også mulig å ta gruppetimer i helgene. Et konsept som Rafa Nadal Academy, som er i vekst på alle kontinenter, skal eksportere enda mer ved å åpne sitt første anlegg i Sør-Amerika, i Porto Belo i Brasil, i 2028.
8 padelbaner i det kommende Rafa Nadal Academy-anlegget
Åtte padelbaner skal bygges der. De vil gjøre det mulig for unge talenter i sporten å melde seg på Rafa Nadal Academy, som år for år blir en referanseinstitusjon for padel. En sportsikon som Nadal viser tydelig, gjennom viktigheten han gir sporten, at dette sannsynligvis er en idrett som vil oppleve stadig større suksess i årene som kommer.
Med anlegg i Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika og snart i Sør-Amerika, bør padel logisk sett få enda større plass i det globale idrettslandskapet.
På sine nettsider har Rafa Nadal Academy et klart mål: «Å tilby en uforglemmelig padelopplevelse på et unikt sted». Ved å velge utviklingsprogrammet med personlige og kompetente trenere er det mulig å gjøre raske fremskritt.
Mange profesjonelle turneringer i Spania
Som bevis på at Spania dominerer padel internasjonalt, er tretten av de tjue beste spillerne på verdensrankingen spanjoler. Blant kvinnene er dominansen enda større, med seksten iberiske spillere blant de tjue beste. Padel, som har utropt seg selv til nasjonal fritidsaktivitet, tilfredsstiller dermed både små og store. Denne legitimiteten kan observeres helt opp på profesjonelt nivå i Spania.
På Premier Padel-touren i 2025 ble ikke mindre enn fem prestisjetunge turneringer arrangert i landet: Valladolid (i juni), Malaga (i juli), Tarragona (mellom juli og august), Madrid (mellom august og september) og ikke minst Barcelona, som arrangerer sesongfinalene fra 8. til 14. desember 2025.
Spania foran resten av verden
I likhet med ATP Finals og WTA Finals i tennis kan kun de åtte beste herre- og dameparene delta i mesterskapsturneringen i Barcelona. Ved å arrangere noen av verdens mest prestisjefylte turneringer og ved å plassere mange av sine representanter i toppen av verdensrankingen, viser Spania at landet virkelig er sportens fyrtårn.
Carla Touly peker på en forklaring: «Den store forskjellen på å spille med en fransk jente og en spansk jente er håndteringen av glassveggene. For spanjolene er det naturlig. I Frankrike, Italia eller Portugal har mange jenter større problemer fordi de kommer fra tennis».
INNOVASJON, UTS: TENNIS MÅ REINVENTERE SIN KOMMUNIKASJON
Tallene som viser padels framvekst, blir stadig tydeligere, så mye at tennis, som fortsatt er langt mer mediedekket enn padel på TV-kanalene, kan være truet av veksten i denne sporten. De beste tennisspillerne har da også tatt tak i temaet.
Midt under Wimbledon i 2024 nevnte Novak Djokovic selv padels fremvekst på en pressekonferanse. For den serbiske legenden, som har vunnet 24 Grand Slam-titler, mangler tennis innovasjon og må gjøre alt for å tiltrekke seg et yngre publikum.
«Vi må gjøre det bedre», sier Djokovic
Djokovic foreslo den gang å endre formatet på Grand Slam-turneringene, med en første uke spilt i best av tre sett, før man går tilbake til det nåværende formatet best av fem sett fra kvartfinalene.
Generelt mener han at tennis må finne seg selv på nytt, ellers vil nye idretter som padel eller pickleball (en annen tennislignende sport som er svært populær i USA) gradvis ta plassen på lang sikt.
«Jeg synes det er nødvendig at tennis fornyer seg. Med Grand Slam-turneringene må vi sørge for å tiltrekke oss et yngre publikum. Når vi ser hva de har gjort i Formel 1, når det gjelder markedsføring og sportens vekst …
Jeg mener vi må gjøre det bedre. Jeg respekterer instansene (ATP og WTA). Grand Slam-turneringene vil alltid klare seg, men ATP og WTA må bli bedre på dette området. Vi er heldige som utøver en historisk og verdensomspennende kjent sport.
«Det er stort rom for vekst»
Jeg tror det var en statistikk fra PTPA (organisasjonen grunnlagt av Djokovic og Vasek Pospisil for å forsvare tennisspillernes interesser) fra 2021 som sa at tennis var den tredje eller fjerde mest sette sporten i verden, bak fotball, basketball og på linje med cricket.
Men tennis er bare den niende eller tiende sporten når det gjelder å utnytte sin popularitet best mulig. Det er stort rom for å vokse på dette nivået. Det er mye som må vurderes i fellesskap og forbedres», ramset Djokovic opp.
«Noe som er svært bekymringsfullt»
Serberen mener også at dersom tennis vil bevare et minimum av troverdighet, må sporten gjøre det mulig for flere profesjonelle spillere å leve av premiepengene de vinner i turneringer.
«Vi må øke antallet mennesker som lever av tennis. Jeg ser svært sjelden medier skrive artikler som minner om at kun 400 spillere på den profesjonelle touren, single og double tilsammen, lever av denne sporten.
For meg er dette noe som er svært bekymringsfullt. Når en spiller vinner en Grand Slam, fokuserer man på den økonomiske siden: “Han har vunnet så og så mye penger.” Men hva med de lavere nivåene?
«Padelbaner er mer økonomisk levedyktige»
Tennis er elsket av millioner av unge barn over hele verden som tar opp racketen. Men vi gjør ikke denne sporten tilgjengelig og rimelig for alle, særlig i land som mitt eget, der forbundet ikke har et enormt budsjett», beklaget Djokovic, som på denne måten stilte tennisens styrende organer til ansvar.
Ifølge ham er tennis i økende grad i konkurranse med andre idretter, og må spesielt håndtere den stadige utviklingen til padel. Og Djokovic fortsatte: «Tennis er racketidrettenes konge, og det stemmer. Nå har vi også padel som vokser hele tiden. Folk har det gøy når de spiller det. Og på klubbnivå er tennis i fare.
Hvis vi ikke gjør noe med dette, vil statene gjøre om alle tennisbaner til padel- og pickleballbaner, det er mer økonomisk levedyktig. På én tennisbane kan man lage tre padelbaner. Hvis du gjør regnestykket, er det mer lønnsomt for klubbene å ha disse banene.»
UTS – første tegn på endring
Likevel har tennis opplevd en form for revolusjon de siste årene. I 2020 sto den franske treneren Patrick Mouratoglou bak etableringen av UTS Tour. En oppvisningstour som ble til med mål om å nå et yngre publikum. Perioder på 7 minutter, kun ett serveforsøk i stedet for to som på ATP-touren, spesialkort man kan aktivere og andre nyvinninger for å gjøre kampene mer dynamiske.
Det har altså i flere år vært en merkbar endring i sentrum av debatten. Dessuten deltar topp-10-spillere svært regelmessig i UTS-arrangementer. Likevel er det ikke sikkert at dette er nok til å sette i gang de dype endringene som er nødvendige.
Ronaldo vil promotere UTS Tour i Brasil
På sine nettsider definerer UTS Tour seg som morgendagens tennis: «UTS Tour er en revolusjonerende nytenkning av tennis, skapt for å møte behovene til dagens generasjon.
Med færre dødpunkter, mer interaksjon med publikum og spennende innovasjoner som “sudden death”-poeng og livemusikk under kampene, er UTS virkelig en kombinasjon av sport og underholdning.»
Legender som Serena Williams, Mike Tyson og Ronaldo, den tidligere brasilianske fotballstjernen, godkjenner formatet. Sistnevnte, en stor tennisentusiast, håper til og med å promotere UTS i hjemlandet.
ER TENNISENS FREMTID TRUET AV PADEL?
Som den mest populære racketidretten i verden følges tennis fortsatt av millioner av mennesker. Likevel, som Novak Djokovic allerede har advart om, er det grunn til å være på vakt mot framveksten av padel og pickleball.
Svært populær, særlig i Spania og Latin-Amerika, som vi har sett, fortsetter padel å utvikle seg over hele verden. En økonomisk overkommelig disiplin, tilgjengelig for mennesker i alle aldre og på alle nivåer, fortsetter den å spre seg og oppleve en enorm vekst i popularitet.
Tennis synes likevel fortsatt å ha et forsprang på padel, særlig når det gjelder mediedekning og populariteten til sine største stjerner. Men sporten må først og fremst se på flere interne faktorer for å styrke sin troverdighet og unngå å synke ned i en form for tretthet i observatørenes øyne.
Padel utfyller tennis uten å konkurrere den ut
José Viesca, direktør for Royal Léopold Club (tennis- og padelklubb i Brussel), mener imidlertid at padel utfyller tennis snarere enn å konkurrere med den. Særlig på grunn av likhetene mellom de to idrettene, som i dette tilfellet faktisk er til tennissens fordel: «Generelt har antallet tennismedlemmer vært stabilt de siste 4–5 årene, mens antallet padelmedlemmer har vært i klar vekst hvert år.
De to idrettene utvikler seg parallelt, men ikke i konkurranse med hverandre. For tennis mener jeg padel er en mulighet. Det er fortsatt en racketidrett, reglene er ganske like.
Så hvis folk vil gjøre en overgang, er det ganske enkelt», sa han til RTBF i april 2025. «I padel er det først og fremst personer over 40 år, eller folk som ikke har drevet med sport på noen år. Det sliter fortsatt med å slå gjennom blant de yngre», konstaterer Viesca.
For Arnaud Clément, tidligere fransk tennisspiller, er padel også et supplement til tennis, men ikke en trussel på lang sikt: «Jeg har alltid ment at de som slutter med tennis for å spille padel, uansett ville ha sluttet, så da er det like greit at de slutter for å fortsette med en annen racketidrett», sa den tidligere nummer 10 på ATP-rankingen til France Info.
Å ta eksempel av padel når det gjelder innovasjon
Viesca erkjenner likevel at selv om padel fortsatt har problemer med å overbevise de unge, er strategien i klubbene å endre denne trenden, og at man derfor må forholde seg til den: «Vi må prøve å finne oss opp igjen på en måte, noe som også betyr å modernisere anleggene.
Vi må også skape nye typer aktiviteter, ta eksempel av padel på dette nivået. For meg er dette fortsatt noe positivt, fordi det i bunn og grunn er en racketidrett og fordi det trekker folk til klubben. Hvis foreldrene spiller det, vil de kanskje sette barna sine i tennis etterpå», konkluderer han.
Med andre ord bør ikke padel for øyeblikket ses som en trussel mot tennis på mellomlang og lang sikt, og den bør slett ikke behandles som en rival til den lille gule ballen – snarere tvert imot.
Til tross for at sporten har hatt sterk vekst i flere år, kan den også være en mulighet for å hjelpe tennis til å finne seg selv på nytt, særlig gjennom endringer i kommunikasjonen for å styrke troverdigheten.
Til tross for varselsignaler fra en legende som Novak Djokovic, ser ikke tennis derfor ut til å være i umiddelbar fare, så lenge sporten finner en måte å sameksistere med – og til og med samarbeide med – sin unge fetter.
Truer padel tennisen? Fordypning i revolusjonen som ryster det etablerte hierarkiet 
Dossiers - Saudi-Arabia, skader, krig og forretninger: tennisens fascinerende bakside avslørt av TennisTemple 
Tennis, den nye lekeplassen til Saudi-Arabia 
Krigens innvirkning på tennis i Ukraina: økonomisk støtte, stiftelser, organisasjoner og hverdagslige hodepiner