Skademareritt og pengemangel: dobbel straff for tennisspillere langt unna stjernene i Top 100
Skademareritt og pengemangel: dobbel straff for tennisspillere langt unna stjernene i Top 100
Som enhver selvstendig næringsdrivende kan en tennisspiller bare stole på seg selv for å håpe på inntekter. I motsetning til en lagidrettsutøver får en tennisspiller ingen fast månedslønn og har dermed langt dårligere økonomisk trygghet.
Ved skade oppstår det, i tillegg til stopp i den sportslige progresjonen og spørsmålet om helbredelse, et stort økonomisk problem. Hvis det ikke nødvendigvis har stor innvirkning på en spiller blant de 50 beste, som likevel kan regne med sponsorer og en viss økonomisk buffer, er konsekvensene helt annerledes for spillere utenfor Top 100.
I tillegg til den økonomiske belastningen kan en skade i stor grad påvirke spillerens moral. Særlig for en spiller uten garanterte inntekter kan den føre til at han stiller spørsmål ved hele karrieren og risikoene han har tatt.
DE MANGE UTFORDRINGENE EN SKADE FØRER MED SEG
Hvordan fylle dagene under en skadeperiode? Hvordan holde seg i form for å lette comebacket når man er frisk igjen? Vil kroppen bli 100 % restituert? Hvordan klare seg økonomisk uten utsikt til inntekter de neste seks månedene?
Så mange spørsmål en spiller kan stille seg, spesielt på det økonomiske planet hvis han er rangert utenfor Top 100, og desto mer hvis han er utenfor Top 200. Siden han ikke deltar i hovedturneringene i Grand Slams (som er de mest innbringende turneringene), blir den svært kostbare finansieringen av en sesong et stort problem for ham.
For å svare på denne problematikken lanserte ATP programmet «Baseline» mot slutten av 2023. Målet er å garantere en minstinntekt til spillere blant de 250 beste, for å gi dem en viss budsjettsikkerhet. Ved skade vil de være økonomisk beskyttet. Som avisen L’Équipe forklarte da programmet ble lansert, vil en spiller som deltar i færre enn ni ATP- eller Challenger-turneringer i løpet av en sesong på grunn av skade motta 200 000 dollar hvis han er blant de 100 beste, 100 000 dollar hvis han er rangert mellom 101. og 175. plass og 50 000 dollar hvis han ligger mellom 176. og 250. plass.
Men spillerne klager stadig mer over skader på toppnivå, og peker på stadig tøffere spilleforhold for kroppen og et for høyt fysisk krav. Ballhastigheten og banenes tempo er de mest omtalte faktorene. Den generelle bremsingen av spillet de siste årene har medført økte krav og representerer en stadig større fysisk utfordring.
Å KJEMPE MOT SKADER OG FRUSTRASJON, EKSEMPELET JOHN MILLMAN
For å kunne spille og leve av lidenskapen sin er ofre nødvendige, og mange spillere nøler ikke med å gjøre dem. Dessverre kan disse ofrene få konsekvenser som ikke har spart enkelte.
I et intervju med ABC avslørte John Millman, tidligere nummer 33 i verden, at han vurderte fremtiden sin i tennis i 2014 etter en skulderoperasjon som holdt ham borte fra banen i 11 måneder.
Han var likevel på terskelen til Top 100 i 2013, og denne skaden knuste håpet hans på kort sikt. Han uttalte: «Med slike skader må du starte helt på nytt. Det er vanskelig. Det er vanskelig økonomisk. Det er vanskelig fysisk. Det er vanskelig mentalt. Men du gjør det. Og du går gjennom alle disse prøvelsene under rehabiliteringen, du gjør alt dette for noe som dette (Top 100, som han klarte å komme inn i da han kom tilbake). Alt blir litt mer tilfredsstillende.» På pengesiden hadde australieren jobbet på kontor under skaden, som en hvilken som helst person, et «9–17»-liv, som han sa.
«I hodet mitt var målet Top 100. Det tallet gjorde meg lykkelig»
I et intervju med ATP i 2019 oppsummerte Millman skadene han hadde hatt i karrieren: «Jeg har gjennomgått to skulderoperasjoner og en annen i lysken. Karrieren min har vært ganske kaotisk. Den første operasjonen var i skulderen, da jeg var 18. Til tross for det var jeg fortsatt sulten på seier og hadde dette ønsket om å vinne.
Den neste skaden min ble avgjørende for karrieren. Jeg følte at jeg hadde nådd en god ranking, jeg tror jeg lå rundt 130. plass, og jeg trodde virkelig jeg var på nivå for å ta steget opp.
I hodet mitt var målet Top 100. Det tallet gjorde meg lykkelig. Å være så nær målet, og så denne tunge skulderoperasjonen, som tvinger deg til å starte helt fra null. Da jeg kom tilbake, dro jeg på en turné i USA (i september 2014), jeg klarte å få gode resultater og gjenvinne tilliten til kroppen min, noe som satte i gang min gjenfødelse. På under ett år gikk jeg fra nesten ingenting til Top 100.»
Å relativisere skader som nøkkel til mental motstandskraft
Overfor de tøffe sidene ved skadene valgte Millman å relativisere og tenke positivt: «Det var ikke lett, men, vet du, mange mennesker, i hverdagen, møter problemer som er mer kompliserte enn mine. Det er veldig viktig å ha et støtteapparat rundt seg i slike øyeblikk. Med fasiten i hånd var det hele verdt det.»
Denne motstandskraften gjorde at han nådde 33. plass i 2018, hans beste ranking i karrieren, takket være blant annet en kvartfinale i US Open samme år, etter en prestisjeseier mot Roger Federer. Til tross for en karriere sterkt preget av skader, klarte Millman å få maksimalt ut av kroppen sin, selv om han ble tvunget til å legge opp i Australian Open i 2024, etter å ha presset kroppen til utmattelse.
Tennislidenskapen og seiersviljen kan være en ekstremt sterk drivkraft, selv om det noen ganger betyr å sette helsen til side. Spillerne er viet denne sporten fra svært ung alder, noe som av og til kan gjøre nederlag enda vanskeligere å akseptere.
SKADE, TVIL OG GJENFØDSEL: RYAN PENISTONS GRADVIS TILBAKEKOMST
Skader kan oppstå når som helst i sesongen. De kan avbryte en god periode og deretter så tvil i spillerens sinn. Etter at man er blitt frisk, vet man aldri om man vil finne tilbake til sitt tidligere nivå.
Ryan Peniston, nummer 194 i verden, fortalte for Lawn Tennis Association, det britiske tennisforbundet, om ankelskaden han pådro seg i februar 2024 i Manama (han var nummer 204 da), som holdt ham borte fra tennisbanene i 3 måneder.
«Jeg ville spille igjen, det var en tøff periode»
«Jeg hadde to leddbånd i ankelen som var røket, så en operasjon var nødvendig. Selvfølgelig ville jeg spille igjen, være på tennisbanen hele tiden, det var en tøff periode. Først var det operasjonen, så to ukers rekonvalesens. Deretter måtte jeg gå trinn for trinn: belaste beinet, gjenvinne bevegeligheten og så gradvis komme tilbake på banen.
Legen var realistisk, han sa at det ville ta 12 uker. Jeg så på kalenderen, og jeg tror den 13. uken tilsvarte kvalifiseringen til Roland-Garros. Så sa treneren min og jeg: ‘Vi sikter på det, hvorfor ikke!’. Jeg dro på treningssenteret i en uke, etter å ikke ha gjort noe på to uker. Å begynne å bevege seg igjen, jobbe litt, det er virkelig bra for kroppen. Målet var å bygge opp igjen muskulaturen, siden jeg hadde mistet mye av å sitte stille og ikke gjøre noe.»
Vanskeligheten med å finne tilbake nivået før skaden
På dette tidspunktet lyktes Peniston med målet sitt: briten deltok i kvalifiseringen til Roland-Garros, der han dessverre røk ut i første runde. Deretter spilte han gressesongen i juni i Storbritannia, en periode av året han liker godt, men han klarte bare én seier på fem kamper. Enda verre, han måtte vente til august før han klarte å vinne to kamper på rad.
Først i november fant Peniston virkelig tilbake til vinnersporet: en tittel i en Future-turnering i Heraklion, før han vant en ny turnering i samme kategori i Monastir like etter. Selv om en skade bare holder en spiller borte fra tennisbanen i en viss periode, må man i realiteten være mye mer tålmodig for å finne et spillenivå som ligner det man hadde før skaden.
I tillegg taper spillerne rankingpoeng i rehabiliteringsperioden, siden de ikke deltar i noen turneringer. I løpet av 2024 falt Peniston helt ned til 596. plass i verden.
Tryggheten i beskyttet ranking
Heldigvis har spillere som har vært borte fra touren i minst 6 måneder på grunn av skade en viss sikkerhet. Takket være beskyttet ranking, et system som gjør det mulig for dem, når de kommer tilbake, å melde seg på turneringer med en ranking beregnet som gjennomsnittet av rankingen i de tre første månedene etter skaden. De kan dermed vende tilbake til konkurranser på nivået de spilte på tidligere. Likevel er vilkårene for å aktivere denne beskyttede rankingen strenge, og effektene er begrensede.
For å kunne nyte godt av ordningen må man kunne dokumentere et skadefravær på minst 6 måneder. Denne beskyttede rankingen kan deretter bare brukes i ni turneringer fordelt på en maksimal periode på ni måneder fra den første turneringen man spiller med systemet.
DONALDSON, NÅR SKADER TVINGER ET STORTALENT TIL Å GI OPP ALT
Dessverre finnes det skader noen aldri kommer tilbake fra. Jared Donaldson, nummer 48 i verden som 22-åring i 2018, hadde en lysende karriere foran seg. Amerikaneren deltok i Next Gen ATP Finals i 2017, sammen med blant andre Alexander Zverev, Daniil Medvedev, Andrey Rublev og Karen Khachanov.
Men to kneoperasjoner i 2019 og 2020 knuste alle forhåpninger: Donaldson spilte sin siste profesjonelle kamp i Miami i 2019 og kom aldri
tilbake. Kvartfinalisten fra Cincinnati i 2017 begynte på universitetet i 2021 og la profesjonell tennis bak seg.
«Jeg var ikke fysisk i stand til det lenger»
I dokumentaren «Behind the Racquet», laget av den tidligere spilleren Noah Rubin, snakket han om skaden: «Jeg hadde konstante smerter i nesten tre år. Jeg var så desperat etter å finne en annen løsning som kunne være givende, at muligheten til å legge opp og begynne å studere igjen nesten var en lettelse. Det var ikke vanskelig i den forstand at jeg alltid hadde følelsen av at jeg ikke hadde noe valg. Det var ikke som om jeg måtte avslutte karrieren på grunn av manglende ferdigheter eller motivasjon.
Det var bare det at jeg ikke var fysisk i stand til det lenger.
Det som virkelig gjorde inntrykk på meg, var da jeg begynte på universitetet og måtte be om hjelp. Jeg hadde alltid vært veldig flink. Det å måtte be om hjelp var en merkelig følelse. Det var den vanskeligste delen av overgangen, men jeg har egentlig aldri syntes det var trist. Livet går ikke alltid slik man ønsker, og man må tilpasse seg.
«Å forlate profesjonell tennis: en ekte lettelse»
Ærlig talt var det en lettelse å ta et steg bort fra tennis. Jeg husker at rett før den andre operasjonen var jeg i telefon med noen som i bunn og grunn sa at hvis det ikke fungerte, måtte jeg slutte og begynne å studere igjen. Denne samtalen var en lettelse, for jeg hadde allerede begynt å tenke på rehabiliteringen og alt den innebar.
Jeg har veldig vanskelig for å se for meg livet mitt slik det var før. Det er definitivt ikke mitt førstevalg å være 27 år og i mitt siste studieår. Men jeg vil alltid være uendelig takknemlig overfor University of Pennsylvania. Jeg elsker å studere. I tennis ville jeg bare bli litt bedre hver dag.
Jeg tror at man i arbeidslivet bare må ha lyst til å lære stadig mer. Jeg likte ikke tennis. Jeg likte konkurransen og jakten på noe som er virkelig vanskelig. Det er det jeg savner. Det er det jeg har tatt med meg fra tennis, og det er det jeg virkelig liker.» sa han, i uttalelser gjengitt av Tennis World USA i 2024.
MELLOM SKJØRE DRØMMER OG USYNLIGE KAMPER
Fra Millman til Donaldson, via Peniston, er hver profesjonell tennisspillers reise unik og viser at alt kan endre seg fra den ene dagen til den andre, på godt og vondt. Utryggheten for spillere på et
lavere nivå er fortsatt et stort problem å håndtere for de styrende organene i profesjonell tennis.
Skader, som ofte blir sett på som enkle tilfeldigheter i idretten, får en helt annen dimensjon i profesjonell tennis. De begrenser seg ikke til et midlertidig konkurranseavbrudd: de svekker den psykologiske balansen, bremser de sportslige ambisjonene og, fremfor alt, avdekker sårbarheten i et system der individuell suksess er avgjørende for all økonomisk stabilitet.
Mellom lidenskap og ofre er tennis fortsatt en ekstremt krevende sport, der den minste skade kan sette alt på spill, men også avsløre den indre styrken hos dem som nekter å gi opp.
Selv om initiativer som ATPs Baseline-program markerer et viktig skritt mot større trygghet for spillerne, kan de ikke viske ut den daglige virkeligheten for hundrevis av spillere som, langt fra rampelyset, kjemper for å komme tilbake, spille igjen og bare fortsette å tro på drømmen sin.
Skademareritt og pengemangel: dobbel straff for tennisspillere langt unna stjernene i Top 100 
Tennis, den nye lekeplassen til Saudi-Arabia 
Kampen om antrekkene: hvordan utstyrsavtaler dominerer tennisbusinessen 
Krigens innvirkning på tennis i Ukraina: økonomisk støtte, stiftelser, organisasjoner og hverdagslige hodepiner