Tennis: de lite kjente sannhetene om mellomsesongen – mellom hvile, stress og fysisk overlevelse
Hvert år, når lyskasterne slukkes etter de siste turneringene på ATP- og WTA-kalenderen, begynner en ny kamp.
Den spilles på fly, i tomme styrkerom, på fjerne strender eller i private treningssentre. Det er mellomsesongen, en periode som er like kort som den er avgjørende, der de framtidige prestasjonene enten bygges opp – eller svekkes.
Mellomsesongen ble lenge sett på som en enkel parentes, men har blitt et stort strategisk anliggende. Mellom fysisk restitusjon, mental avkobling, spesifikt arbeid og sportslig planlegging ligner den i dag et fintfølende puslespill der hver brikke kan endre løpet til en sesong – eller til og med en karriere.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan denne vinterpausen faktisk bygges opp. Et avgjørende øyeblikk, ofte lite kjent, noen ganger undervurdert, men alltid viktig.
Et livsnødvendig behov: hvorfor mellomsesongen har blitt uunnværlig
ATP- og WTA-tourenes kalender er en av de mest utmattende i toppidretten. Turneringene avløser hverandre, reisene hoper seg opp, kampene blir lange, noen ganger i ekstreme temperaturer.
Kroppen tar imot juling, referansene forsvinner fra uke til uke, og fysisk så vel som mental tretthet fester seg over tid.
For mange spillere er mellomsesongen det eneste pusterommet i dette nådeløse kappløpet. Men den blir ofte skåret ned til et minimum, spist opp av sene arrangementer som Davis Cup- eller Billie Jean King Cup-finalene, eller av oppvisningsturneringer mot slutten av året.
Forskning på fysisk forberedelse minner oss på at en sesong som ikke er skikkelig «fordøyd», øker risikoen kraftig for skader, kronisk tretthet og nivåfall. Uten en reell pause forringes prestasjonene raskere enn man skulle tro.
Utfordringen ved en godt håndtert pause er tredelt: hente seg inn fysisk, regenerere mentalt og bygge opp fundamentet på nytt for den kommende sesongen. Noen spillere sier det rett ut: en total «disconnect» på 10 til 15 dager er noen ganger den eneste måten å få tilbake lysten på tennis – og på hverdagen.
Mellomsesongens tre hovedfaser: en modell som tilpasses hver spiller
Selv om ingen modell er universell, er mellomsesongen til profesjonelle spillere vanligvis bygget opp rundt tre faser.
Fase 1: fullstendig avkobling
Trenere, særlig i Frankrike, anbefaler ofte en fullstendig pause på 10 til 15 dager, uten racket, uten treningsstudio og noen ganger til og med uten krevende fysisk aktivitet. Dette er tiden da spillerne «slipper alt», drar på ferie, tilbringer tid med familien og får et miljøskifte.
Nylige eksempler:
– Carlos Alcaraz liker å stikke av til Balearene, hjem til seg selv, for å være med sine nærmeste og komme seg bort fra rampelyset.
– Novak Djokovic har ladet batteriene på et av verdens dyreste anlegg: Amanyara, på Turks- og Caicosøyene (Karibia).
– Aryna Sabalenka har bodd på et luksushotell på Maldivene.
– Jannik Sinner drar gjerne til Dubai, slik at han kan gå rett over i oppkjøringen der.
Denne pausen er avgjørende: den gjør at kroppen kan reparere mikrotraumer, musklene får hentet seg inn, og hodet får komme seg ut av konkurransetunnelen.
Fase 2: rolig og gradvis oppstart
Når pausen er fordøyd, skrur spillerne i gang motoren forsiktig igjen. Jogging, sykling, svømming, bevegelighet, kjernemuskulatur: målet er å bygge opp utholdenhet, generell styrke og robusthet uten å sjokkere kroppen.
Forebygging av skader står i sentrum av denne fasen. Øvelser for bevegelighet, styrking av kjernemuskulatur og skuldre, områder som er spesielt utsatt i tennis, intensiveres.
Fase 3: spesifikt og intensivt arbeid
Når kroppen er «klar», starter den mest krevende fasen.
Den kombinerer målrettet fysisk trening (hurtighet, eksplosivitet, smidighet, intervalltrening, plyometrisk arbeid) og retur til racketen med dyptgående teknisk og taktisk arbeid. Det er ofte den eneste tiden på året da en spiller virkelig kan forbedre fotarbeidet, serven eller den taktiske organiseringen i dybden.
Samtidig justerer teamet målene: ranking, fysisk framgang, kalenderjusteringer, planlegging av perioder med høy belastning og perioder med restitusjon.
Hva proffene egentlig gjør: mellom full stopp og intensiv forberedelse
Bak de offisielle uttalelsene er praksisene svært ulike.
Alexander Zverev innrømmer for eksempel at han bare gir seg selv svært få fridager etter sesongen. For ham er treningssenteret «en del av ferien». En tilnærming som står i skarp kontrast til den hos spillere som, utslitte mentalt eller fysisk, satser alt på en total avkobling.
Fysiske trenere er imidlertid samstemte: en tung treningsblokk gir bare mening dersom restitusjonen respekteres. Omvendt kan en for lang pause føre til tap av rytme, følelse og muskelminne. Doseringen er derfor ekstremt finstemt.
Det evige puslespillet: dilemmaene som kompliserer mellomsesongen
Mellomsesongen er full av vanskelige motsetninger.
På den ene siden trengs hvile for å beskytte kroppen, motivasjonen og den mentale helsen. På den andre siden er dette den eneste perioden hvor man virkelig kan utvikle seg, jobbe i dybden og ta igjen det man ikke fikk gjort i løpet av året.
Hodet spiller en stor rolle. Spillerne må klare å tømme hodet, samtidig som de ofte er etterspurt av sponsorer, har medieforpliktelser eller fristende oppvisningsturneringer.
I tillegg kommer usikkerheten rundt kalenderen, som noen ganger endres sent på året, noe som gjør planleggingen enda mer komplisert.
En mellomsesong i endring: mot mer helhetlige tilnærminger
Moderne tennis, som er mer intens både fysisk og mentalt, driver fram nye metoder. Mellomsesongene inkluderer nå en helhetlig tankegang: teknisk, fysisk, taktisk – men også mental.
Skadeforebygging har blitt helt sentral, særlig for å sikre lang levetid i en idrett der slitasje er konstant til stede.
Til slutt har individualisering tatt over. Hver spiller bygger nå en skreddersydd mellomsesong ut fra alder, forrige sesong, tretthetsnivå, målsettinger og spillestil.
For eksempel varslet Caroline Garcia den gangen at hun ville avslutte sesongen tidligere på grunn av ekstrem tretthet og et «giftig mindset». Et valg som ifølge henne gjorde det mulig å legge om forberedelsene (mellomsesongen) og komme enda bedre forberedt inn i den påfølgende sesongen.
Begrensningene: det vi fortsatt vet for lite om
Det finnes ulike offentlige studier om den ideelle lengden på en pause, eller om de nøyaktige effektene av ulike mellomsesongmodeller. Anbefalingene varierer enormt fra trener til trener, og til og med mellom fysiske trenere.
Ytre faktorer – sponsorer, medier, oppvisninger – reduserer noen ganger handlingsrommet, og mange spillere navigerer hele tiden mellom opparbeidet tretthet, resultatpress og behovet for å ta vare på helsen.
Et nøkkeløyeblikk: sårbart, men avgjørende
Mellomsesongen er verken en enkel pause eller en luksus. Den er et vendepunkt der en del av neste sesong avgjøres – og noen ganger en del av karrieren.
Når den håndteres godt, blir den et springbrett: den gjør det mulig å starte opp igjen med energi, mental klarhet og et solid fundament. Når den håndteres dårlig, eller blir for kort, åpner den døren for overbelastning, manglende motivasjon, skader eller gradvis nivåfall.
I bunn og grunn er mellomsesongen en avslører. Den viser hvor godt en spiller klarer å lytte til kroppen, hvor godt hen kjenner seg selv, evnen til å håndtere press, planlegge smart og fornye seg.
En diskret periode, ofte usynlig for allmennheten, men som avgjør mye mer enn man tror for resten av sesongen. Mesterne vet det: det er ofte der, langt unna banene, at alt avgjøres.
Hva slags framtid har mellomsesongen?
Hva om mellomsesongen skulle forandre ansikt i årene som kommer?
Med en stadig mer tettpakket kalender, økende press og stadig strengere fysiske krav, snakker enkelte aktører i tennis allerede om behovet for en dyptgripende reform.
En reell omlegging av kalenderen, regulering av vinteroppvisningene, eller til og med etableringen av en offisiell pauseperiode kan gjøre denne sårbare fasen om til en ekte periode for oppbygging.
Tennis: de lite kjente sannhetene om mellomsesongen – mellom hvile, stress og fysisk overlevelse 
Hva om tennisen mister sjelen sin? Robotisert dømming mellom tradisjon og avhumanisert modernitet 
Dossiers - Saudi-Arabia, skader, krig og forretninger: tennisens fascinerende bakside avslørt av TennisTemple 
Davis Cup: mellom reformer, kritikk og nasjonal kultur